Constance kjemper mot barneekteskap


Constance som arbeider for Lepramisjonen i Nigeria så en ni år gammel jente ble giftet bort - og hun tok affære. Les om hvordan kampen mot barneekteskap kan foregå der vi arbeider.


– Jeg elsker jobben min, og jeg elsker å jobbe med mennesker som er rammet av spedalskhet. Det føles så naturlig for meg. Mitt arbeide er mitt liv.

Prosjektlederen Constance er inne i sitt fjerde år for Lepramisjonen Nigeria, hvor hun forteller om en av sine vanskeligste erfaringer, da hun fikk vite at en jente ble giftet bort.

– Det handlet om et illegalt barneekteskap. Jeg ble så nedtrykt over noe så grusomt, at jeg gikk hjem og gråt.


Bare en liten jente

– Det var en fattig familie i byen, som ikke hadde nok penger til skolegang for sine to jenter og sin ene gutt. Derfor la de en plan, forteller Constance. Foreldrene giftet bort en av jentene med den unnskyldningen at religionen deres tvang dem til det. Hun ble giftet bort før hun begynte på ungdomsskolen, og ble overlatt til en fremmed mann i byen. Hun var bare rundt ni år gammel. Jentas personlighet ble snart forandret. Hun ble sky og tilbaketrukken, og resultatet på skolen ble betydelig dårligere. Denne hendelsen gjorde att jeg kjente at jeg måtte gjøre noe. Jeg vendte meg til de lokale myndighetene. Jeg skyndet meg til ministeren for kvinners utvikling og sosiale anliggender, og til ministeren for utdannelse. Jeg gikk også til det lokale skolestyret og til høvdingen.


Samfunnet tok en beslutning

– Vi forklarte saken for alle berørte myndigheter og deres svar var tydelig: ”Nei, dette må bli slutt.” Deretter gikk vi tilbake til byen og fortalte at vi hadde regjeringens og høvdingens bestemmelse om at ekteskap med barn ikke skal skje igjen. Alle som gifter seg med et barn skal utvises fra byen. Vi fikk til og med etterretningstjenestens hjelp i denne saken. Barneekteskap skal ikke forekomme!

Vår samtale sluttet her, da Constance måtte videre. Men fortsatt har jeg vanskelig for å ta inn over meg det Constance fortalte. Ja, det finnes så mye som er urett og galt i Nigeria. Men jeg fylles av håp grunnet mennesker som Constance, som arbeider for rettferdighet, og gjør alt de kan for dem som trenger deres hjelp.



På min reise i Nigeria så jeg spedalske-byer som vi skulle begynne å arbeide i, og spedalske-byer der vi har vært i flere år. Forskjellen var påfallende. Byen Alheri viser tydelig at det går an å skape et bra miljø for de som er rammet av spedalskhet. Her hadde innbyggerne med Lepramisjonens hjelp fått gode bosteder, elektrisitet og tilgang til vann.

 Constance fortalte att de spedalske ofte sier:

-Takk for at dere tok med dere livet inn igjen i våre hjem!