Møt fembarns-mammaen og bedrifts-eieren Ojochenemi i byen Owalla.
Fra avhengighet til eget foretak
Hun ler meg velkommen, omgitt av byens barn og ungdommer. Ojochenemi lever under enkle forhold, som alla de andre her i Owalla. Byen ble tidligere kalt for en ”lepra-by” (en by for de spedalske), og det var dit man henviste de spedalske til å bo, for å isolere dem i fra andre mennesker.
I dag har byen smeltet sammen med annen bebyggelse. I denne byen ble Ojochenemi født for 45 år siden, og her har hun vokst opp. Hun fikk mulighet til å gå noen år på barneskolen. I byen traff hun sin mann, og idag har familien fem barn.
Enkel forretnings-idé ble en suksess
Alt ble annerledes for Ojochenemi og de andre i byen når Lepramisjonen så deres situasjon med hunger og motløshet. Owalla er en av seks byer i et stort byutviklingsprosjekt. I Owalla startet blant annet et arbeide med selvhjelpsgrupper.
Alle i en selvhjelpsgruppe sparer fast en liten slant, og kan senere låne fra felles-kassen for å starte en liten bedrift, for eksempel med høns eller geiter. Ojochenemi lånte penger for å kjøpe korn hos en bonde i nærheten. En 100-kilos sekk med malt korn hadde hun aldri hatt råd til på egen hånd. I dag er det 60 personer med i selvhjelpsgruppen.
Ojochenemi setter pris på seminarene som Lepramisjonen avholder. Gjennom dem får hun blant annet vite hvordan hun kan øke sin omsetning, og hvordan en enkel bokføring kan gjøres.
Betalte ned lånet i rekordfart
Tilbake i byen delte hun sekken opp i 1 kilos pakker, som hun solgte videre til de andre innbyggerne. Hun tjente litt på hver eneste pakke, som gjorde at hun innen kort tid kunne betale tilbake lånet. Nå selger hun ikke lenger bare frø, men også bønner, ris, løk, kokosnøtter og olje. Ikledd selvhjelpsgruppens grønne trøye, forteller hun ivrig om sine planer om å utvide virksomheten enda mer.
Med nytt mot
Ny kunnskap har også gitt større tro på en selv, slik at innbyggerne nå våger å dra inn til byen i nærheten og be myndighetene om hjelp til sin by. Det turte man ikke tidligere, og man visste ikke at man hadde lik rett som alle andre til for eksempel skole og helsesenter.
Nå vet innbyggerne at myndighetene ikke har tatt det ansvaret de skulle ha gjort, blant annet på grunn av korrupsjon og mangel på kunnskap om spedalskhet (lepra). Ojochenemi forteller om alt dette, men det som gjør henne mest stolt er noe annet. Sønnen Raphael har bestått videregående skole og skal studere biokjemi på universitet!
Vil du være med og gi slike som Ojochenemi mulighet til å komme ut av håpløshet?
Vipps en gave til 691336 eller gi via bankkonto nummer: 2480.31.60704
