Innbyggerne i Dalijan har fått nytt håp

Rent vann og livsviktig trening. Møt innbyggerne i Dalijan, som nå våger å ha håp om fremtiden.

Hva vet du om Nigeria? Media rapporterer om attentat av terrorister og om kidnappinger. Ja visst er Nigeria fyllt av vold og konflikter. Men det finnes også en annen virkelighet. Et bilde som viser tegn til håp. Det så jeg (Elisabet) under mitt besøk i byen Dalijan. Etter en times kjøretur fra byen Birnin Kebbi i det nordvestre hjørnet av Nigeria, er vi fremme i Leprabyen Dalijan, en av de byene der vi har et prosjekt sammen med Lepramisjonen Nigeria. 

De fleste lever av det de selv dyrker

Et tyvetalls menn, tre kvinner og en barneskare som vokser for hvert minutt, har samlet seg for å møte oss i skyggen av et stort tre ved byens klinikk. Vår guide forteller at man tidligere trodde at løvet på treet kunne helbrede malaria. Vi venter noen minutter før alle er på plass, da mange voksne fortsatt er på bønnemøte. Så begynner de voksne å fortelle oss hva prosjektet betyr for dem. De forteller om livsviktig trening i mange områder som hjelper deres hverdag. De fleste er bønder.

- Vi har for eksempel lært oss hvordan vi beskytter avlingen mot insekter, forklarer en mann. Vi har også lært om HIV og fått testet oss. 

Mange av barna i byen så yngre ut enn det de virkelig var på grunn av underernæring. De fleste sprang frem og konkurrerte om å bli fotografert, men denne gutten sto skjult i skyggen og så på.

Spedalske med i fellesskapet 

Man har tre hovedmålsettinger for leprabyene i Nigeria. Det første målet er at de spedalske skal behandles med verdighet. Dette gøres blant annet ved å gå imot fordommer der man holder seminarer om behandlingen av spedalskhet for journalister og andre, slik at holdningene endres. Fordommene florerer, og mange tror at lepra smittes via geitemelk. I Dalijan er de spedalske idag en del av samfunnets fellesskap. Men det har ikke alltid vært slik.

- Når vi så noen spedalske tidligere, så sprang vi bort fra dem, forteller de og rister på hodet, litt skamfulle over minnet. 

Hjelp til selvhjelp

Det andre målet er å gi hjelp til selvhjelp, som for eksempel treningen nevnt tidligere. Dette kan også innebefatte lese- og skrivekurs for voksne og hjelp til å fremføre sine saker for myndighetene.

Lepramisjonen har hjulpet til med å starte 2 selvhjelps grupper. Alle er med på å spare, og man har en felles kasse, hvor man kan få banklån, som de aldri ellers ville ha fått dersom de gjorde dette alene. Noen kan også få låne av felleskassen for å virkeliggjøre en foretnings-idè. 

Det tredje målet handler om helse gjennom tilgang på bedre helsevesen, rent vann og toaletter.

Lepramisjonen har finansiert en brønn i byen. Tidligere var de fleste tvunget til å gå flere kilometer for å hente rent vann. 

En motpol til volden

Møtet avsluttes og vi drar til den nyinstallerte pumpen i byen. Gleden over den pumpen er til å ta og føle på. Jeg forlater byen takknemlig for at Lepramisjonen, som er en kristen organisasjon, får være en håpets motpol til landets konflikter ved å gi hjelp til de som er i den største nød, inklusive familiene i denne byen, hvor de fleste er muslimer.

Tekst og foto: Elisabet Carleson